- Hvorfor er det verdt å dyrke?
- Kan man spise kultur?
- Ornamentale gresskarvarianter
- Biskopsmøtter
- Cou-Tors Hative
- Jack være liten
- Liten tofarget
- Oransje
- Vortete
- Kalebass
- Pæreformet
- Gås i epler
- Krone- eller stjernegresskar
- Baby Boo
- Lagenaria
- Mandarin
- Søt dumpling
- Tyrkisk turban
- Turban eller gresskarsopp, blokkhode
- Funksjoner ved dyrking
- Velge et sted
- Forberedelse av plantemateriale og dyrking av frøplanter
- Landingsprosessen
- Videre stell av planten
- Vanning og gjødsling
- Jord
- Temperatur
- Pollinering
- Beskyttelse mot sykdommer og skadedyr
- Når skal man fjerne den, og hvordan skal man bruke den?
Dekorative gresskar er et perfekt tilskudd til enhver hage, og gir et snev av sjarm og livlige farger. Deres ubestridelige fordel er at de krever lite vedlikehold og kan raskt danne en grønn vegg, eller dekke pergolaer, lysthus eller gjerder. Og deres finurlige frukter vil forbløffe og misunne naboene dine.
Hvorfor er det verdt å dyrke?
Denne planten dyrkes med hell ikke bare horisontalt, men også vertikalt. Den har en høy vekstrate, med ranker som kan vokse 5–6 meter i løpet av en enkelt sesong. Denne egenskapen er verdsatt av gartnere og designere og brukes til å raskt dekorere lysthus, gjerder og vegger. På bare en måned vokser den klatrerende ranken 2–2,5 meter og skaper en frodig skjerm.
Oppdrettere har utviklet en rekke varianter med de mest uvanlige former, fruktstørrelser og lyse, iøynefallende farger. Prydgresskar ser fantastiske ut, enten hengende på slyngplanter eller frittstående som hage- eller hjemmedekor. De er også et utmerket materiale for diverse håndverk, og noen varianter, som lagenaria, brukes til og med til å lage unikt servise.
Kan man spise kultur?
Prydgresskar er bare spiselige som grønnsaker, syltet og saltet. Smaken på disse sylteagurkene er imidlertid gjennomsnittlig; syltet squash, for eksempel, er mye mer deilig. Modne gresskar er ikke spiselige, selv om mange varianter har spiselige stilker, men de er uspiselige. De har tykt skall og lite kjøtt.

Ornamentale gresskarvarianter
Det er utviklet en rekke varianter av prydgresskar, som kan imponere selv den mest kresne gartner. Og lagenariaen brukes blant annet til landbruksformål.
Biskopsmøtter
En interessant, uvanlig og ekstremt dekorativ variant. Gresskaret ser ut til å bestå av to halvdeler, hvor den nederste har den kjente oransjerøde fargen. Kanten på den andre halvdelen er markert med en grønn stripe. Selve den andre halvdelen er hvit, og minner om kokt og stivnet melk eller en sufflé.
Cou-Tors Hative
Gartnere som planter denne sorten blir belønnet med uvanlige pærer som modnes i hagene sine på slutten av sommeren. De er små, med en lys gul underside og en mørkegrønn, hvitflekket, avsmalnende del nær stilken. I tillegg går lyse, uskarpe striper over hele overflaten av gresskaret. Interessant nok er ikke denne fargen typisk for alle pærene; mange har grønn underside og gule øvre deler. Denne sorten tilhører flaskeblad-lagenaria-familien.

Jack være liten
En miniatyrversjon av det velkjente runde, flate gresskaret. Denne spiselige varianten har en rik, lys oransje farge med tydelige ribber.
Liten tofarget
En prydvariant med tofargede, stripete, pæreformede frukter og glatt skall.
Oransje
Appelsin eller Orangeka. Fruktene er små og veier opptil 300 gram. Gresskarene er knalloransje, flate, runde og sylindriske i formen, med mange fremtredende ribber.

Vortete
Et av de mest dekorative gresskarene. Fruktene er små, runde og pæreformede, med en tett overflate dekket av en rekke små kuler. De kan være ensfargede eller ha flere fargekombinasjoner. Vortegresskar lagres godt.
Kalebass
Flaskegresskar, eller lagenaria, er egnet til å lage tallerkener, mugger og drikkekar. Takket være disse egenskapene og den pære- eller flaskeformede formen, er den mye brukt til både dekorative og husholdningsbruk. Spesielt kan den brukes til å lage en "kalebass" – et kar for å drikke den berømte Mate-kaffen.

Pæreformet
Fruktene til dette prydgresskaret ligner pærer: store, tunge og glatte. De er stripete og kommer vanligvis i en eller flere farger, hovedsakelig gul, mørkegrønn og oransjegrønn.
Gås i epler
Den har en høy vekstrate. Fruktene til denne lagenariavarianten har en slående likhet med vanlige beitende gjess. Den nedre delen av lagenariaen er massiv og tønneformet, mens den øvre delen har en lang, smal, ofte buet hals. Skallet er tykt, mørkegrønt, dekket med hyppige avrundede hvite flekker.
Krone- eller stjernegresskar
Sorten er oppkalt etter den interessante formen på fruktene, som ligner små, pottemagede stjerner. De finnes i gulaktig, lysegrønn, oransje og grønn. De har ofte en kombinasjon av flere farger, som oransje og grønn. Denne uvanlige, dekorative og originale sorten er perfekt for hagedesign.

Baby Boo
Fruktene har en kjent, flat, rund, gresskarlignende form. De er virkelig små, opptil 10 centimeter i diameter, med et glatt, hvitt eller kremfarget skall. Dette gresskaret regnes som spiselig.
Lagenaria
Et annet navn på denne planten er flaskegresskar. Det er en kraftig, ettårig, krypende slyngplante som tilhører Cucurbitaceae-familien. Den kjennetegnes av sine uvanlige frukter, som kommer i en rekke former og størrelser. Lagenaria kan være avlang, pæreformet, sylindrisk, rund og andre.

Mandarin
Små, runde gresskar på opptil 300 gram. Fruktens overflate er nesten glatt, med knapt synlige ribber og et skinnende, dyp oransje, mandarinfarget skall. Det er denne fargen, formen og den lille størrelsen som gir sorten navnet sitt.
Søt dumpling
Fruktene ligner på kjente hagegresskar i form, bare mye mindre og med en særegen farge. Gresskarene er flate og runde, og veier opptil 500 gram. De kjennetegnes av gulaktige eller hvite, konvekse ribber med en rekke mørkegrønne flekker. Mellom ribbene går det brede, mørke striper med hvite flekker.

Tyrkisk turban
En variant med dekorative, karakteristisk formede frukter. De består av to sammenvokste halvdeler. De øvre halvdelene, som minner om en turban, er knalloransje, med fremtredende ribber og en sterk stilk. De nedre halvdelene er mindre, med mer fremtredende ribber, og er hvite eller kremfargede.
Turban eller gresskarsopp, blokkhode
Dette er en prydgresskarsort med store frukter. Den ligner på det tyrkiske turbangresskaret i utseende, men den øverste halvdelen er oftere flekket med grønt, og kantene mellom ribbeina er atskilt av hvite striper.

Funksjoner ved dyrking
Til tross for deres upretensiøsitet og tilpasningsevne til ulike vekstforhold, har dyrking av prydgresskar sine egne særegenheter.
Velge et sted
Det er best å velge solrike eller litt skyggefulle steder for planting. Først da vil gresskarrankene vokse kraftig, og fruktene vil nå sin fulle farge og vise sitt fulle dekorative potensial.
Forberedelse av plantemateriale og dyrking av frøplanter
Før såing må frøene spire. Etter bløtlegging i vann med et vekststimulerende middel pakkes de inn i en fuktig klut og plasseres på et varmt, mørkt sted. De spirede frøene plasseres deretter i minst 0,5-liters kopper fylt med vekstmedium. Plantehullene bør være 4-5 centimeter dype. Frø til frøplanter sås i andre halvdel av april eller tidlig i mai, avhengig av vekstregionen.

Landingsprosessen
Frøplanter plantes i åpen mark tidlig i juni. Fjern forsiktig frøplanten ved å snu koppen opp ned og plasser den i et forberedt hull. Dekk deretter med jord og vann grundig. En liten fordypning av frøplantene er akseptabelt. Såing direkte i åpen mark begynner i andre halvdel av mai. Avstanden mellom plantehullene er 30-50 centimeter.
Videre stell av planten
Regelmessig rengjøring er nødvendig, fjerning av tørkede blader og syke frukter som ødelegger helhetsinntrykket. Og selvfølgelig, bind opp eventuelle skudd som vokser i feil retning. Hvis planten er tett plantet eller overgrodd, beskjær bort overflødige skudd.

Vanning og gjødsling
I starten vannes gresskarene regelmessig etter planting. Når plantene har etablert seg og vokser aktivt, reduseres vanningen til 3–4 ganger i måneden, avhengig av region og jordtype. I sørlige regioner vannes de enda hyppigere i spesielt varme måneder.
For at planten skal utvikle seg fullt, må den mates med kompleks gjødsel en gang hver 15.-20. dag.
Jord
Selv om prydgresskar er enkle å dyrke, trives de best i løs, veldrenert og fruktbar jord med nøytral pH. Hvis jorden er tung eller leirholdig, graver du et hull og fyller det med pottejord før planting.

Temperatur
Veksten og utviklingen av prydgresskar avhenger av romtemperaturen. For kraftig vekst og rikelig frukting er temperaturer mellom 28 °C og 33 °C nødvendige. Ved lave temperaturer er fruktsettingen dårlig, og plantene trives mindre og er utsatt for sykdom.
Pollinering
I fint, varmt vær gjør pollinerende insekter jobben sin. I kjølig, overskyet eller regnfullt vær utfører imidlertid gartnere sekundærpollinering selv, ved å bruke en børste for å overføre pollen fra hannblomster til hunnblomster.
Beskyttelse mot sykdommer og skadedyr
Prydgresskar er utsatt for sykdommer og skadedyr. De trenger beskyttelse mot meldugg, agurkmosaikk, botrytis, bakteriell råte og diverse råtetyper. Forebyggende behandlinger med Ridomil Gold, Aliett og Medyan Extra kan hjelpe.

Planter er utsatt for diverse skadedyr. Beskyttelse mot bladlus, edderkoppmidd, oldenborre og hvitfluer er nødvendig. Behandlinger som Aktara, Nurell D og Actellic kan hjelpe.
Når skal man fjerne den, og hvordan skal man bruke den?
Gresskar høstes når skallet blir fast og treaktig, og stilkene har visnet. De høstede fruktene oppbevares tørt, mørkt og kjølig. Dekorative gresskar kan enkelt lyse opp et trist interiør.
Til hjemmedekorasjon tørkes de i 5–6 måneder og dekkes med akryllakk. Fruktene brukes mye til å lage diverse håndverk (servise, esker, amuletter), og lagenaria brukes til å lage drikkebeholdere, spesielt til vin.











