Dyrking og stell av rabarbra i åpen mark, hvordan plante og formere

Mange gartnere planter aktivt rabarbra i hagene sine. For å sikre store, smakfulle bladstilker kreves det en omfattende tilnærming til dyrking og stell av rabarbra.

Generell informasjon om anlegget

Rabarbra er en flerårig urteaktig plante med utviklede røtter og store, kjøttfulle blader som vokser på sterke bladstilker. Ved å velge riktig sort og følge riktig dyrkingspraksis kan du dyrke rabarbra med bladstilker som veier opptil 1 kg.

Hvis avlingen dyrkes fra frø, modnes den første avlingen etter et år. Tidlige varianter begynner å bære petioler etter 2 år, og sene varianter etter 3-4 år.Den nøyaktige modningstiden avhenger av sortens egenskaper og miljøforhold.

De beste variantene

Når du velger en sort å dyrke, anbefales det å gjennomgå rangeringen av de beste sortene. Vanlige sorter produserer store petioler med en utsøkt smak.

Altaisk

I naturen vokser Altai-rabarbra på klipper og steinete skråninger. Plantene når 1,5–2 meter i høyden. Bladene er store, avrundede, med kjøttfulle, saftige bladstilker. Etter 2–3 års vekst dannes piggformede eller panikulære blomsterstander.

Tangut

Rabarbra (Rheum tangutica) er en stor plante fra bokhvetefamilien som produserer kraftige røtter. I løpet av det første leveåret vokser en spindelformet rot, og med videre utvikling dannes et bredt rhizom med flere kjøttfulle rotsmåter.

Vanlig

Denne sorten blir opptil 2 m høy, har en rødlig fargetone og ribbede bladstilker. Bladene danner en rosett ved bunnen av stilken. De hjerteformede bladene når 80 cm i diameter.

Wittrock

I motsetning til andre arter danner Wittrock-rabarbra små busker. Bladene er eggformede-trekantede, ikke mer enn 0,5 m lange og 0,4 m brede. Overflaten på de korte bladstilkene er pubescent. Blomsterstandene er panikulære og består av flere rosa eller hvite blomster.

Palmat

Denne håndformede varianten kjennetegnes av store røtter og en ribbet stilk med en tydelig rød farge. Med riktig stell kan plantene bli 2 meter høye. Basalrosetten består av 5–7 store, hjerteformede blader.

Legemiddel

Denne medisinske varianten stammer fra Tibet. Plantene blir omtrent 2,5 meter høye og produserer store, lysegrønne blader. Petiolene blir opptil 1 meter lange. En flokk kompakte blomster dannes på stilken.

Edel

I naturen vokser edelrabarbra i fjellene. Plantene når en høyde på omtrent 2 meter. Rosetter består av nakne, eggformede blader. Panikulære blomsterstander er gulgrønne og dannes på en flat rosett av blader.

Når man skal plante og dyrkingsmetoder

Rabarbra kan plantes med frøplanter eller frø, og sås direkte i jorden. I det første tilfellet plasseres frøene i frøplantebeholdere tidlig i april. Ved planting i bakken kan frøene sås i slutten av februar eller begynnelsen av mars, takket være plantens frostmotstand.

Det vanskelige med å dyrke rabarbra

For å sikre en god avling og unngå vanlige problemer, følg grunnleggende landbrukspraksis. Inspiser plantene dine regelmessig for å oppdage skadedyr eller tegn på avlingsskader.

Forberedelse av frø for såing

Forberedelsen av plantematerialet begynner 4–5 dager før såing. Frøene plasseres i en separat beholder, dekkes med varmt vann og får stå i 10 dager for å svelle. Etter denne tiden bløtlegges frøene i en kaliumpermanganatløsning i en time for å desinfisere dem. Deretter legges plantematerialet utover en fuktig klut og lar det stå til frøene begynner å spire.

Såing for frøplanter

For å dyrke med frøplanter, klargjør en liten beholder og fyll den med en blanding av vanlig jord, superfosfat og kaliumgjødsel. Blandingen av jord og gjødsel fremmer akselerert frøutvikling. For å plante frøene, lag furer 35-40 cm dype. Så deretter frøplantene og dekk dem med et tynt lag jord. Komprimer det øverste laget med jord og vann.

Såing i åpen mark

Takket være frostbestandigheten kan rabarbra plantes direkte i åpen mark. Den foretrekker fuktig jord med høyt humusinnhold og en pH på 4,5. Planten trives både i full sol og skygge. Bedet bør graves over og humus tilsettes noen måneder før planting.

Spesifikasjoner for plantepleie

Nøye stell av rabarbra er nøkkelen til riktig utvikling og en god høsting. Dette stellet er nødvendig fra såing til stilkene høstes.

Overholdelse av landbruksteknologi er nødvendig uavhengig av hvilken metode som er valgt for dyrking av rabarbra.

Løsning og luking

I løpet av vekstsesongen løsnes jorden mellom radene 2–3 ganger. Etter hvert som avlingen utvikler seg, kan hyppigheten av løsning reduseres til 1–2 ganger per sesong. Ugress anbefales med jevne mellomrom, etter hvert som ugresset vokser.

Vanningsregler

Rabarbra vannes fire ganger i løpet av vekstsesongen. Vannbehovet per kvadratmeter jord er 25–35 liter. Tilstrekkelig jordfuktighet fremmer dannelsen av lange, kjøttfulle bladstilker.

Slik bruker du gjødsel

Det er tilstrekkelig å gjødsle rabarbra to ganger per sesong. For første gjødsling, bruk 15–20 g ammoniumnitrat og 20–25 g superfosfat. For andre gjødsling, bruk superfosfat og kaliumsalt. Planter kan også gjødsles med en løsning av mullein eller hønsegjødsel.

Slik trimmer du riktig

For å oppnå høy avling er det viktig å beskjære plantens moderstilker raskt, noe som kan forsinke utviklingen. Blomsterstilker beskjæres umiddelbart etter blomstring.

Overvintring

I løpet av sommeren forynges plantene ved å fjerne blader og bladstilker, slik at noen få blader blir igjen for å gi rabarbraen næring. Tidlig på høsten har buskene fått løvverk, hvorav to tredjedeler er igjen som forberedelse til vinteren. Før den første frosten dekkes buskene med falne blader eller drysses med tørr jord. Disse forholdene gir ekstra beskyttelse mot frost. Når høsten kommer, fjernes dekket for å la plantene fortsette å utvikle seg fritt.

Skadedyr- og sykdomsbekjempelse

Skadedyrangrep eller sykdommer kan føre til at rabarbra vokser dårlig og visner. For å beskytte mot disse negative ytre påvirkningene må planter behandles med spesielle preparater.

Rabarbrasykdommer

Til tross for plantenes motstandskraft mot sykdommer, kan manglende overholdelse av riktig pleie utløse utviklingen av infeksjon. Ugunstig klima er også ofte årsaken til sykdommer.

Ramulariasis

Ramularia er en vanlig sykdom. Karakteristiske tegn på ramularia inkluderer:

• utseendet på brune flekker på bladene;
• sprekkdannelser i bladbladene;
• dannelse av plakk på den grønne delen av planten.

Sykdommen utvikler seg i tettbygde områder. For å forhindre sykdommen, fjern området for planteavfall og behandle det med Bordeaux-væske.

Pulveraktig mugg

Pulvermugg kan oppdages ved et hvitt belegg på bladene, som mørkner over tid. Sykdommen utvikler seg aktivt med varmere vær. Berørte plantedeler slutter å vokse og dør uten beskyttende behandling. Biofungicider som Gamair, Planriz og deres analoger brukes til å bekjempe pulvermugg.

Rust

Rabarbrarust er en soppinfeksjon. Berørte planter opplever hemmet vekst og svekket næringstilførsel. Blader som er rammet av rustne utvekster bør klippes av, og plantene bør sprayes med et soppdrepende middel.

Askokytose

Ascochyta-sykdom forårsaker mørke, avlange flekker på bladbladene. Vevet rundt flekkene sprekker og tørker ut. Behandling med en 1 % Bordeaux-væskeløsning bidrar til å bekjempe ascochyta-sykdom.

Rabarbra skadedyr

Skadedyr kan gnage på planter og etterlate larver. Insektmiddelbehandlinger brukes for å utrydde insektene.

Ugleegg

Snittormegg overvintrer nær planter, og med vårens ankomst klekkes larver fra dem og spiser bladstilkene. Uten kontroll går en betydelig del av avlingen tapt.

Rabarbra-snutebillen

Snubler lever av rabarbrablader og legger egg i bladstilkene. Behandling med en løsning av kaliumpermanganat bidrar til å avvise dem.

Løknematoder

Nematoder er små ormer som lever inne i stilker, på blader og på petioler. Disse parasittene skader plantevevet og får det til å visne. Berørte planter bør graves opp og ødelegges.

Reproduksjonsmetoder

Rabarbra kan formeres ved frø eller deling. Hver metode har sine egne nyanser.

Frø

For å få frø fra dyrkede planter, må de kraftigste blomsterstilkene fra tre år gamle eksemplarer få utvikle seg. Når blomsterstandene blir mørke, samles frøene og tørkes.

Ved å dele busken

Deling av busker gjøres om våren eller tidlig høst, før den første kulden setter inn. Busken graves opp av bakken og deles i flere like deler. En sterk rot med et par store knopper er egnet for planting. Ved planting begraves knoppene 1,5 cm ned i jorden.

Kompatibilitet med andre planter i hagen

Det anbefales å dyrke løk, erter, pepperrot, kål, selleri, spinat og bønner i nærheten av denne urteaktige stauden i hagen din. Når du velger naboplanter, bør du vurdere den endelige størrelsen på rabarbraen, ettersom den vokser betydelig i løpet av flere år og tar mye plass. Av denne grunn anbefales det ikke å plante planter som er vanskelige å omplante i nærheten av rabarbra.

Funksjoner ved rabarbratransplantasjon avhengig av årstid

Den beste tiden å omplante rabarbra er midten av april. Om våren svulmer de underjordiske knoppene og bladene har ennå ikke sprunget ut, noe som reduserer risikoen for at rhizomet tørker ut. Det er også mulig å omplante om sommeren.

Hvis temperaturen i juli er kjølig, kan du ompotte uten forsinkelse. Hvis det er varmt, er det best å vente til slutten av august eller ompotte om høsten.

Å følge disse anbefalingene vil tillate deg å dyrke sunne planter som aktivt vil utvikle seg og produsere en avling.

Høsting

Når man høster rabarbrastilker, må man følge flere regler. Spesielt:

1. Bladstilkene skal være unge og myke å ta på. Før du skjærer, inspiser og føl på bladstilken. Ellers kan du bli skadet av å spise den.
2. Ikke riv av bladstilkene. De gripes forsiktig ved roten og trekkes sakte oppover. Hvis det oppstår problemer, klippes de av.
3. Det er viktig å forhindre at avlingen blomstrer. Når blomstringsstilken dannes, akkumulerer rabarbraen stoffer som forringer smaken.

Lagringsregler

Etter høsting begynner rabarbraen å visne raskt og kan oppbevares i romtemperatur i maksimalt ett døgn. Å kjøle stilkene ned vil forlenge holdbarheten med 3–4 dager. Frysing anbefales for maksimal lagring.

Før du fryser rabarbra, fjern alle bladene, skjær av røttene og skyll den under vann. Stilkene kan fryses med eller uten skall. Hvis du planlegger å konservere rabarbraen til kompott, er det best å la skallet være på. Skrelt rabarbra brukes i supper og som fyll i paier. En enkel kniv er enkel for å fjerne skallet.