Beskrivelse og egenskaper ved estragonsorter og -typer, plantings- og stellregler

Mange medisinske og aromatiske urter ble oppdaget i oldtiden og ble brukt av healere til ulike formål. I dag er en rekke varianter og arter av estragon, også kjent som dragemalurt, kjent. På grunn av sin verdifulle sammensetning og egenskaper regnes denne planten som en av de mest ettertraktede, og den har også funnet bruk i matlaging og medisin.

Generell informasjon om anlegget

Estragon, også kjent som estragon, er en flerårig urt i kurvplantefamilien. Den er vidt utbredt i naturen, så vel som i Eurasia, Øst-Europa, Mongolia, India og Nord-Amerika. Buskestragon dyrkes til kulinariske og medisinske formål. Selv om alle varianter av denne planten vanligvis er svært aromatiske, finnes det også mindre velduftende. Bladene og stilkene til busken inneholder verdifulle stoffer, inkludert askorbinsyre, kumariner, flavonoider og essensielle oljer. Blomstringen skjer i den siste måneden av sommeren.

Estragon vokser vanligvis i tørre skråninger, grusjord og, svært sjelden, på åkre. Denne avlingen regnes som frostbestandig, ettersom den overjordiske delen dør bort, mens det kraftige rotsystemet er dypt nede i bakken og ikke utsettes for kulde. Planten krever lite stell og trenger ikke gjødsel.

Innhøstingen skjer først det andre året etter planting, ettersom det første året går med til å utvikle rotstokkene. Noen estragonsorter kan vokse på samme sted i mer enn fem år uten å miste smaken.

Kjente typer estragon

Takket være arbeidet til innenlandske og internasjonale foredlere finnes det nå mer enn ti arter av denne planten, hver med sine egne særegne egenskaper. De fleste variantene kan brukes til kulinariske og medisinske formål, så vel som i kosmetikk og aromaterapi.

Meksikansk aztekisk estragon

Den meksikanske aztekiske planten er en buskplante som blir opptil 1,5 meter høy, forgrener seg kraftig og har tett løvverk. Denne planten har en sterk, krydret aroma med subtile hint av anis. Et unikt trekk ved denne sorten er dens evne til å vokse på samme sted i opptil syv år. Den brukes ofte i matlaging, som krydder til retter og som tilsetningsstoff i drikkevarer.

Estragon Goodwin

Denne sorten har en særegen egenskap – en sterk, lys smak og en litt bitter ettersmak. Den kan høstes for tørking et år etter planting. Planten blir opptil én meter høy og trives i åpen mark og innendørs. En enkelt busk kan gi et halvt kilo av denne urten. Gartnere bruker ofte denne kuldeharde busken til syltetøy.

Gribovsky estragon

Dette er en ettertraktet og populær variant på grunn av dens tilpasningsevne til alle forhold. Dessuten tåler planten kraftig frost ganske bra og er ekstremt sjelden utsatt for sykdom. Den kan skilte med lyse, rike grønne blader og kan bli opptil 100 centimeter høy. Et særegent trekk er dens evne til å vokse på ett sted i opptil 15 år uten å miste smaken. Denne varianten brukes ofte medisinsk. De første bladene høstes det andre året etter planting.

Estragonmonark

En busk med lange, smale smaragdfargede blader. Denne sorten har en lys, forfriskende og rik smak. Aromaen vedvarer etter tørking. Egnet for dyrking i potter, brukes i matlaging som krydder, ettersom aromaen vedvarer selv etter langvarig tørking. Den blir opptil 1,5 meter høy og er frostbestandig. Den brukes ofte medisinsk for å forbedre fordøyelsen. Innhøstingsintervallet er 135 dager.

Estragon Red Key

Denne meterhøye planten kjennetegnes av en lys, rik aroma. Den første avlingen kan høstes så tidlig som en måned etter spiring. Busken kjennetegnes av sine delikate grønne blomsterstander, robuste stilker og store blader. Denne sorten er preget av et høyt innhold av essensielle oljer og beholder sin saftighet lenge.

Valkovsky

Dette er en av de vanligste variantene. Valkovskys estragon har matte blader med en subtil aroma. Det er en kuldehard estragonsort, men den tåler ikke overdrevent vannmettet jord. Den er motstandsdyktig mot sykdommer og lite krevende når det gjelder vekstforhold. De små hvite blomstene inneholder en liten mengde eterisk olje, som brukes i parfyme og matlaging.

Dobrynja

Dette er en lavvoksende variant som blir opptil én meter høy. Denne planten brukes ikke bare i kjøttretter, men også i tilberedningen av aromatiske drikker. Bladene er lysegrønne, smale og lange. Denne varianten er frostbestandig, tåler langvarig tørke og kan vokse på samme sted i opptil 10 år. Det anbefales imidlertid å dele buskene hvert tredje år. Den er rik på vitamin C, essensielle oljer, karoten og askorbinsyre. Den brukes i folkemedisinen.

Fransk

Osteprodusenter og kokker verdsetter denne sorten høyt for dens smak og livlige aroma. Av denne grunn tilsettes planten ofte i tilberedningen av ostehjul. Erfarne kokker bruker den som et pikant tilskudd til kjøttretter og sylteagurker. Kuldehardføre skudd blir opptil 150 centimeter lange. Denne sorten er kjent for sitt høye utbytte – opptil 700 gram kan høstes i løpet av en enkelt sesong. Bladene er lange, men smale, med en lysegrønn fargetone. De lyse, snøhvite blomstene gjør den til et perfekt tilskudd til landskapsdesign.

Zhulebinsky Semko

Denne varianten er en liten, kompakt busk med lange, mattgrønne blader. Planten produserer også små, gulaktige blomster. Hovedkarakteristikken er dens evne til å vokse på ett sted i opptil syv år. Den vokser opptil 150 centimeter og regnes som et allsidig tilskudd til retter og drikkevarer. Den er motstandsdyktig mot kraftig frost og høstes med månedlige intervaller.

Kongen av urter

Denne busken blomstrer utelukkende om sommeren. Planten blir opptil 150 centimeter høy, i likhet med mange andre varianter. Den har en forfriskende aroma med hint av anis. Bladverket inneholder stoffer som bidrar til å bevare fargen på matvarer, øke styrken og kan også forbedre smaken. Den brukes ofte medisinsk. Denne stauden er ganske motstandsdyktig mot alvorlig frost, men tåler ikke langvarig tørke godt. Innhøstingen utføres med intervaller på 2,5 måneder.

Smaragd

Denne busken foretrekker flate, åpne områder. Det er en liten plante, en av de korteste, og når 80 centimeter. Bladverket er tett, og stilkene er oppreiste. Denne sorten har gulaktige blomster. Den brukes ofte som krydder for sylting og konservering av grønnsaker. Den brukes også ofte som et dekorativt element i landskapsdesign. Planten er motstandsdyktig mot frost og langvarig tørke.

Hvilken variant er bedre å velge?

Når du velger en estragonsort, bør du vurdere dine preferanser og plantens tiltenkte bruk. Noen sorter er egnet til matlaging, mens andre er egnet til medisinske formål. Det er også viktig å vurdere faktorer som frostbestandighet og sykdomsmottakelighet.

For eksempel er estragonsorten Monarch et passende konserveringsmiddel, så den brukes ofte til hermetisering av grønnsaker. Varianter med anissmak er egnet for matlaging.

Det anbefales å gi preferanse til arter som kan vokse lenge i ett bed uten å plante om.

Hva kan jeg bruke som erstatning for estragon?

I kulinariske oppskrifter kan estragon erstattes med andre urter. Resultatet er en fantastisk rett som ikke mister smaken. I sauser kan denne ingrediensen erstattes med en klype tørket mynte og fennikelfrø. I noen tilfeller brukes anis i stedet. Rosmarin er imidlertid den vanligste erstatningen.

Ved konservering tilsettes pepperrot, ripsblader, kirsebærblader eller heggeblader i stedet. Hvis estragon ikke er tilgjengelig, erstattes den ofte med en tilsvarende mengde dill, basilikum eller merian.