Hvordan plante og dyrke stikkelsbær fra frø hjemme

Hvordan dyrker man en stikkelsbærbusk fra frø? Dette er ikke lett; det er ikke alltid mulig å få en plante som er identisk med morplanten. Frø mister sine sortsegenskaper på grunn av krysspollinering. Det er enklere å kjøpe en ferdig frøplante og plante den i hagen din om høsten. Hvis det er vanskelig å finne din favorittstikkelsbærsort, kan du prøve å dyrke den fra frø.

Beskrivelse av dyrkingsprinsipper

Stikkelsbær formeres vanligvis ved lagdeling, stiklinger, poding og deling. Ved vegetativ formering arver planter alle de beste egenskapene til foreldreplanten. Stikkelsbær kan også formeres ved frø. Den nye planten vil imidlertid ikke arve mange av foreldreplantens sortsegenskaper. Dette gjelder spesielt for hybrider.

Frøplanter formert fra frø kan utvikle nye verdifulle egenskaper, men noen ganger går planten tilbake til en halvvill tilstand. Hvis bærene blir sure og små, kan stammen brukes til å pode en stikling fra en variant med større frukter.

Valg av frø

Best for Følgende stikkelsbærsorter er egnet for forplantning med frø:Russisk, malakitt, finik. Frø kjøpes i blomsterbutikker. Du kan velge din favorittsort av innfødte stikkelsbær og trekke ut frøene fra bærene. Skyll dem grundig i varmt vann. Tørk dem på en klut eller papir. Fjern frøene med saltvann. Det er best å plante frøene så tidlig som mulig, da de mister levedyktigheten hvis de lagres over lengre tid.

Velge et landingssted

Stikkelsbær modnes i juli og august. I denne perioden kan frøene fjernes fra bærene og tørkes før frosten setter inn. I oktober blandes frøene med fuktig grov sand og legges i en eske. Frøene må stratifiseres, eller behandles med kulde.

Først plasseres frøkassen i en kjeller der temperaturen er mellom 3 og 5 grader Celsius. Om vinteren tas beholderen ut og graves dypt ned i bakken (0,5 meter). Du kan også helle fuktig sand med frøene i en pose og oppbevare den i kjøleskapet for vinteren.

Frø kan sås i jorden samme sommer, da dette vil passe til stikkelsbærets biologiske egenskaper. Modne bær knuses for å frigjøre frøene og drysses med ren elvesand. Denne blandingen sås i hagebedet og dekkes med et tykt lag med jord. Frøspireevnen vil imidlertid være lav.

Såing

Om våren, i mars-april, graves kassene opp, og frø og sand sås i en beholder med fruktbar, fuktig jord. Jordblandingen tilberedes av hagejord, torv og humus. Jordoverflaten jevnes ut. Frøene sås med 5 centimeters mellomrom, til en dybde på 0,5-1 centimeter. Jordoverflaten dekkes med gjennomsiktig film.

Filmen løftes av og til for å la underlaget lufte, og vannes. De nye frøplantene plasseres i en vinduskarm og vannes regelmessig. Om våren omplantes unge frøplanter med to ekte blader (fjernes fra jorden og hovedroten klemmes) i individuelle potter.

Tidlig i mai flyttes den voksne planten ut i hagen, plantes med rotklumpen på sin permanente plass og plasseres i lett skygge. Når frøplanten har etablert seg og begynt å vokse, dekkes den av og får vokse i solen.

Bushpleie

En ung frøplante plantes i fruktbar eller fruktbar jord. Jorden for vårplanting forberedes om høsten. Hvis jorden er dårlig, blandes den på forhånd med humus og treaske. Overdreven leirholdig jord fortynnes med torv og sand. Stikkelsbær trives i nøytral leirjord. Etter planting stelles den unge planten regelmessig.

Jordbearbeiding

Busken krever konstant stell gjennom hele sommeren: løsne jorden etter vanning og fjern ugress fra området rundt stammen. Det er best å fjerne opprevne ugress fra busken, ellers vil de huse insekter og fremme soppvekst.

Det er viktig å huske at stikkelsbærrøtter vokser nær jordoverflaten. Løsning av jorden bør gjøres forsiktig, og vær forsiktig så du ikke forstyrrer plantens røtter.

Vanning og gjødsling av stikkelsbær

Hvis været er regnfullt, trenger busken kanskje ikke vanning. I varmt og tørt vær, vann stikkelsbærbusken om kvelden. Tilsett 5 liter vann under busken; en ung busk trenger 1-2 bøtter. Vann planten 1-2 ganger i uken med varmt regnvann.

Det første året etter planting gjødsles ikke busken. Planten bør få tilstrekkelig med næringsstoffer fra jorden. Det andre året gjødsles busken med flytende gjødsel tidlig på våren. For eksempel en salpeterløsning (7 gram per 5 liter vann) eller gjæret slam (0,5 kilo mullein per 6 liter væske).

I fruktperioden gjødsles stikkelsbær med superfosfat og kaliumsulfat før blomstring. Påfør 50 gram tørrstoff per 12 liter vann. Senhøstes, før overvintring, dekkes bunnen av busken med råtten gjødsel. Om våren blandes gjødselen inn i jorden.

Trimming

I løpet av det første året får busken vokse og utvikle seg fritt. Den andre våren beskjæres. Tre til fire av de sterkeste skuddene som kommer opp av bakken blir liggende igjen. Disse forkortes til bare tre knopper er igjen. Jord legges over den basale kragen. De gjenværende basale skuddene fjernes helt. I løpet av sommeren vil planten produsere flere nye skudd.

Året etter bør 6–8 stilker være igjen, og de gjenværende basalskuddene bør beskjæres. Greiner som fortykker kronen og de som vokser ved buskrot bør fjernes regelmessig.

Stikkelsbær dukker opp på tuppen av toårige skudd. Toppavlingen skjer i det tredje året. Etter fire til fem år blir bærene på disse grenene mindre. Skudd eldre enn fem år bør fjernes årlig, slik at unge sidegrener eller nye rotskudd kan utvikle seg.

Beskjæring gjøres tidlig på våren, før knoppene åpner seg, eller sent på høsten, etter at bladene har falt. Under høstbeskjæring fjernes tørre og ødelagte grener. Sår behandles med en kobbersulfatløsning og forsegles med hagetjære.

Skadedyr

Insekter som skader stikkelsbær gjemmer seg i jorden rundt stammen og i falne blader. For å bekjempe dem iverksettes forebyggende tiltak. Falne blader fjernes umiddelbart og brennes. Senhøstes graves jorden rundt stammen til en dybde på 7 centimeter og vannes med en løsning av kobbersulfat eller Nitrafen. Om våren hvitvaskes skuddene med Bordeaux-væske eller kalk.

Edderkoppmidd forårsaker betydelig skade på busker. Insektene lever av bladsaft, noe som får dem til å gulne og falle av. Sprøyting med infusjoner av malurt, tobakk og hvitløk kan bidra til å forhindre edderkoppmidd. Hvis insektangrepet er overdrevent, bør plantene behandles med kjemikalier (Fitoverm, Kleschevit) før blomstring.

Stikkelsbærsagfluen er en glupsk larve som kan fjerne bladene fra en busk fullstendig på en uke. Hvis du ser dette insektet, legg plastfolie under busken og rist av larvene. Du kan spraye bladverket med et uttrekk av malurt, tobakk eller sennep, og tilsett litt såpe for heft. Før eller etter blomstring kan bladverket sprayes med en løsning av malathion.

Larver av stikkelsbærmøll spiser bær. Å spraye stikkelsbær med en løsning av treaske, sennep eller et insektmiddel hjelper med å bli kvitt insektene.

Bladluskolonier, som slår seg ned på busken, lever av bladsaft, og aktiviteten deres bremser stikkelsbærets vekst og får planten til å visne. Sprøyting med en infusjon av hvitløk, løkskall, potettopper, borre eller en insektmiddelløsning (Fufanon, Iskra) kan bidra til å bekjempe bladlus.

Gallmygg er et mygglignende insekt som legger eggene sine på blader eller knopper. De nye larvene lever av plantens saft. Bladene og knoppene slutter å vokse og tørker ut. Sprøyting med løsninger av malathion eller fufanon bidrar til å drepe insektene. I løpet av modningsperioden behandles buskene med en infusjon av malurt, aske og sennep.

Tar vare på helsen din

Stikkelsbær kan vokse av seg selv, selv uten spesielt stell. Avlingen vil imidlertid synke hvert år. I kjølig og regnfullt vær kan busken, som vokser i dårlig jord, bli syk. Hvis bladene på busken begynner å bli gule og falle av, kan dette problemet være vanskelig å rette opp. Det er best å ta vare på plantens helse på forhånd.

Om våren og høsten bør busken gjødsles med organisk og mineralgjødsel. Sørg for å trimme overflødige grener. Etter at bladene har falt, fjern falne blader fra området rundt stammen. Før overvintring, vann jorden med en kobbersulfatløsning.

Om våren, hvitvask skuddene og tilsett 305 gram treaske til trestammesirkelen. Før blomstring kan løvet behandles med Fitosporin og Nitrafen som et forebyggende tiltak.

Beskyttelse mot kulde

Busken tåler harde vintre godt. Senhøstens, før frosten setter, kan imidlertid området rundt stammen dekkes med torv og humus. I kaldt klima bør busken bøyes ned til bakken og dekkes med jute eller grangrener. Om vinteren er det nødvendig å legge snø regelmessig til området rundt busken; dette gir god frostbeskyttelse.

Sykdomsforebygging

Ved feilaktig stell Stikkelsbær kan få meldugg., antraknose, hvitflekkrust, mosaikkrust og kopprust. Langvarig regn og kuldeperioder kan utløse sykdommen.

For å forebygge sykdommer behandles busker med Bordeaux-væske tidlig på våren, og jorden vannes med en kobbersulfatløsning. Å påføre urea og mangansulfat på trestammene vil bidra til å øke plantens motstandskraft. Blader kan sprayes med en borsyreløsning. Forebyggende behandlinger med soppdrepende midler (Fitosporin, Topaz) bidrar til å forebygge sykdommer.

Innsamling og riktig oppbevaring hjemme

Stikkelsbær høstes når de er teknisk sett eller helt modne. Bærene skal ha fått den fargen som er typisk for sorten, være faste å ta på og ha gjennomskinnelig skall. Modne stikkelsbær mister sin snerpende smak. Plukk bærene med hansker og lange ermer. Høst i juli og august, på dagtid, når duggen har tørket i solen.

Bærene sorteres, tørkes og helles i plastbeholdere. Ferske stikkelsbær kan oppbevares i kjøleskapet i 1–2 uker. Om ønskelig kan bærene fryses. Stikkelsbær brukes til å lage syltetøy og kompotter, mens myke, overmodne frukter brukes til å lage juice og vin.

Tips fra erfarne gartnere

5 tips for dyrking av stikkelsbær fra erfarne gartnere:

1. For å øke avlingen kan du plante flere forskjellige varianter av stikkelsbær i tomten din.
2. Beskjæring av grener utføres i hvileperioden.
3. Det er ikke tilrådelig å plante stikkelsbær i lavland der vann samler seg etter regn.
4. Under tørke vannes busker ved røttene, ikke ved å strø.
5. Etter høsting dannes fruktknopper for neste sesong, så planten må mates igjen med superfosfat og kaliumsulfat.