Hvilke forgjengere kan plantes med erter? Regler for vekstskifte og jorddyrking

For å lykkes med å dyrke erter, må du utnytte det tilgjengelige arealet riktig. Dette oppnås gjennom riktig vekstskifte. Dette innebærer å så forskjellige avlinger vekselvis til forskjellige tider i samme område. Alle data er basert på grundig vitenskapelig forskning. For å sikre en god avling er det viktig å vite hvilke avlinger som er de beste forgjengerne for erter, samt å overvåke ugressnivåer og nedbrytningsnivåer i jorden.

Erter i vekstskifte

Denne avlingen får lett sykdommer og skadedyr fra planter i nærheten, inkludert nært beslektede planter og helt forskjellige arter. Derfor plantes erter på samme sted bare én gang hvert 4. til 6. år. Hvis et gitt område (for eksempel på grunn av fuktighet) er utsatt for sopp- og bakteriesykdommer, økes intervallene mellom omplantingene til 8 til 10 år. Det anbefales heller ikke å plante erter innenfor 1 km fra andre belgfrukter.

Avlingen avhenger av graden av ugressangrep (den reduseres med halvparten). Hvis det bare er noen få ugress, vil avlingen klare seg godt.

Plantens egenskaper:

1. Det er en kilde til vegetabilsk protein.
2. Fruktene og stilkene absorberer ikke nitrater, så vel som radioaktive og giftige stoffer.
3. Sammenlignet med andre landbruksvekster utarmer den ikke jorden; tvert imot gir den næring med nitrogen. Det er en utmerket grønngjødselavling. Toppene og bladene er kilder til mikronæringsstoffer som lett absorberes av jorden.

Viktig! Erter står for 25 % av den totale vekstveksten (fra 1 hektar til 25 mål).

Jordbearbeiding etter erter

Det gjøres med høst-vinter-metoden, det vil si fra sommer til høst. Etter dette hviler (fryser) jorden for vinteren.

Funksjoner ved jordbehandling:

1. Jorden bearbeides lag for lag og harves deretter. Den siste bearbeidingen skjer til sådybden.
2. Tilstrekkelig fuktig jord dyrkes ved hjelp av halvbrakkmetoden. Denne metoden brukes etter høsting av kornavlinger.
3. Skiveverktøy brukes til å dyrke jordoverflaten.
4. Inntil det er på tide å så hovedavlingen, blir jorden løsnet. Ugress fjernes etter hvert som det spirer.
5. Før såing utføres desinfeksjon. Deretter påføres spesiell gjødsel.

Forgjengerne til erter

Denne avlingen krever ikke mye jord. Den dyrkes vanligvis etter grønnsaker og bærbusker. Sistnevnte har et grunt rotsystem, mens erter har en pålrot. Dette betyr at de kan få tilgang til næringsstoffer dypt inne i jorden.

Det viktigste er å unngå å plante andre belgfrukter som forgjengere. De er utsatt for de samme skadedyrene som blir værende i jorden.

Å dyrke erter i tørre områder krever en separat tilnærming. Hvis det har blitt dyrket avlinger på tomten som trekker mye fuktighet fra jorden, er det ikke en god idé å plante erter der. De tåler tørre forhold godt, men bare etter bygg eller havre.

De minst forurensende områdene er:

• korn;
• potet;
• bokhvete.

Det er også viktig å gi dem mineralgjødsel. Disse forholdene er ideelle for erter.

Hva skal man plante etter erter?

Jorden der avlingen vokste har et høyt nitrogeninnhold. Dette gjør det til et gunstig miljø for å plante rotgrønnsaker, samt kål og søtvier. Meloner (squash, gresskar, meloner og agurker) vil også trives i denne jorden året etter.

Erter modnes raskt. Det tilgjengelige landet er egnet for såing av vinterkorn og raps.

Hva bør ikke plantes etter erter?

Dette forbudet gjelder først og fremst belgfrukter. Dette skyldes vanlige sykdommer og skadedyr. Manglende overholdelse av denne regelen vil føre til lave avlinger.

Et annet ikke-tillatt insekt er flerårige gressarter og solsikker. Etter innhøsting samler det seg trådmark (larver av klikkbiller) i jorden. Disse insektene er alvorlige skadedyr. Dessuten, etter innhøsting av disse avlingene, blir mange nedfalne frø liggende igjen på bakken. Slik jord regnes som forurenset, noe som gjør såing vanskelig.

Det anbefales ikke å så tomten med grønngjødselvekster som sainfoin, kløver, lupin, alfalfa, etc. Disse er representanter for belgfruktfamilien.

Det samme gjelder sudangress og lin. Disse plantene er bærere av fusarium.

Viktig! Belgfrukter bør dyrkes minst en kilometer fra erter. En trygg avstand fra flerårige gress er 500 meter. Dette vil beskytte mot bladlus og snutebiller.

Nabolagsregler

For å spare plass dyrkes ulike avlinger ganske tett sammen. Denne ordningen er ikke noe for alle. Hvilke planter trives med erter, og hvilke ikke?

1. Avlingen går godt overens med poteter, agurker, kålrot, reddiker, jordbær og markjordbær.
2. Sennep vil bidra til å avvise skadedyr.
3. Løk og hvitløk er dårlige naboer for erter. De tåler heller ikke urter som dill og basilikum. Fennikel eller brønnkarse bør også unngås i nærheten.

Å dyrke en god avling er en vitenskap i seg selv. Agronomer har samlet denne kunnskapen over flere tiår. Uvurderlige observasjoner og eksperimenter har dannet grunnlaget for vekstskifte. Hvis denne kunnskapen brukes riktig, kan du oppnå imponerende avlinger selv fra en enkel hage.