Hvilke sykdommer kan påvirke gresskar i åpen mark, og hva kan sprøytes på avlingen for å bekjempe skadedyr?

Når gresskar dyrkes utendørs, er de sårbare for skadedyr og diverse sykdommer. Et slikt angrep kan føre til tap av en hel avling. Derfor må gartnere gjenkjenne sykdommen raskt og iverksette tiltak for å redde grønnsaken. Å forebygge sykdommen er enda bedre enn å prøve å bli kvitt den.

Riktig og skikkelig stell er nøkkelen til en sunn utvikling av avlingen og en rikelig høst. Det er også en måte å beskytte planten på. Gresskar krever fjerning av ugress i bedene, da uønskede planter bærer med seg skadedyr og sopp. Ved høsting er det viktig å fjerne toppene, da de kan være forurenset med sporer som vil angripe avlingen den påfølgende sesongen. Det er utviklet en rekke metoder for å bekjempe plantesykdommer og skadedyr.

Pulveraktig mugg

Mugg på gresskar kan identifiseres ved hvite, sirkulære flekker. Disse vises på blader, stilker og bladstilker. Hvis parasitten forblir på planten over lengre tid, smelter individuelle flekker sammen til én stor flekk. Dette danner et hvitt belegg som sprer seg til hele bladet.

Berørte deler av planten blir gule og tørker ut etter en stund. Tilstedeværelsen av sporer påvirker skuddenes kvalitet negativt og reduserer avlingen. Når gartnere støter på dette fenomenet, lurer de på hva som forårsaket at gresskaret ble infisert med meldugg. Sykdommen er forårsaket av en sopp.

Ved å parasitte gresskar suger den næringsstoffer fra planten. Grønnsaken trenger disse næringsstoffene, og hvis den får dem, visner den. Under sykdommen stopper fotosyntesen i planten, noe som forårsaker gulfarging av bladene og andre plantedeler.

Pulvermugg forårsaker dannelse av fruktlegemer på bladene. Denne fruktlegemet sprer deretter infeksjonen til andre friske deler av gresskaret.

Kontrolltiltak for meldugg inkluderer behandling av planten med spesialprodukter. Disse kan kjøpes i en spesialbutikk. Hvis soppen har påvirket noen blader, fjern dem. De kuttede områdene bør behandles med en mulleinbasert løsning eller malt svovel. Planten kan ikke reddes når soppen har spredt seg til alle deler.

Dunmugg eller peronosporose

En uerfaren gartner kan forveksle denne sykdommen med meldugg. De ligner på hverandre i utseende. Du kan se om gresskaret ditt lider av dunmugg på det grå, lilla-fargede belegget som vises på undersiden av bladene.

Bladene er dekket med gule flekker på utsiden, som mørkner etter noen dager. De mister sevje, noe som fører til at de tørker ut og brekker lett. Sykdommen utvikler seg raskere i høy luftfuktighet. Temperatur spiller også en betydelig rolle, med temperaturer mellom 16 og 22 °C (61 °F og 72 °F) som er spesielt farlige.

Når lufttemperaturen stiger, oppstår et interessant fenomen. Når termometeret når +30 °C, forsvinner symptomene på sykdommen. Dette er et kjennetegn ved sykdommen som alle grønnsaksdyrkere bør være klar over.

Etter tåke eller regn angriper dunmugg gresskar med fornyet kraft. Dette er viktig hvis dunmugg oppdages i gresskarbed. Behandling bør utføres umiddelbart. For å lage en løsning, fortynn 35 gram kobberoksyklorid i 10 liter vann. Spray ikke bare de berørte delene av gresskaret, men også de friske.

Antraknose

De viktigste symptomene på sykdommen er runde, gulbrune flekker. I starten forblir de på planten, men etter en stund blir de rosa. Ved alvorlige infeksjoner påvirkes rotsystemet, og gresskaret dør. Frukt høstet fra infiserte planter er uspiselig, da den smaker bittert.

Ved det minste tegn på antraknose behandles planten, og hvis den er fullstendig infisert, destrueres den og fjernes fra hagen. Antraknose kan introduseres i hagen via infiserte frø. For å unngå dette er forebyggende tiltak nødvendige. Før såing behandles gresskarkjerner og tørkes helt.

Treaske brukes til å bekjempe denne sykdommen. Løs opp 40 gram aske i 2 liter varmt vann og la det trekke på et mørkt sted. Etter 24 timer, bløtlegg frøene i løsningen i 6 timer. Når de er tørre, er de klare til planting. For å forhindre utvikling av antraknose, ikke plant gresskar etter squash eller meloner.

Hvis plantene i områdene ble behandlet etter antraknose, anbefales det ikke å plante gresskar på samme sted igjen.

Bakteriose

Denne sykdommen er den farligste av alle, ettersom den forårsaker størst skade på avlingen. Sykdommen er synlig på bladene. De er dekket med kantete, brune flekker. Kotyledonene viser også brune sår. Ved bakteriell sykdom blir fruktene dekket med brune sår, noe som hindrer deres normale utvikling.

Den første fasen av sykdommen er preget av mørkegrønne flekker. De kan sees tidlig om morgenen. Over tid endres fargen til brun, noe som fører til uttørking. Parasittangrepet på frukten fører til at den blir misdannet og endrer form.

Når gresskarblader er infisert, ligner de et nett med årer. Hullene er ikke avrundede, men har taggete kanter. Bakteriell sykdom har en tendens til å vedvare på frø og planteavfall. Plutselige temperatursvingninger om natten letter sykdommens utvikling. Høy luft- og jordfuktighet kan utløse en bølge av bakteriell sykdom.

Frø og plantemateriale bør ikke bli liggende i jorden, da de fortsatt er smittekilder. Sykdommen spres lett via stoff, insekter og vann. Hvis sykdommen ikke kan unngås, kan kobberoksyklorid eller Bordeaux-væske brukes til å bekjempe den. Frø bør behandles med sinksulfat før såing.

Hvis en stor del av avlingen er infisert, blir den fullstendig ødelagt. Vekstskifte er et utmerket forebyggende tiltak for å beskytte gresskar mot bakteriell sykdom. Planter i Cucurbitaceae-familien bør ikke plantes på samme sted mer enn én gang hvert tredje år. Hyppig rotasjon av plantesteder vil bidra til å forhindre bakteriell sykdom.

Hvit råte eller sklerotinia

Sykdommen gjenkjennes ved at det dannes et hvitt, bomullslignende belegg på frukten og ved bunnen av stilken. De berørte områdene mister raskt elastisiteten sin og blir myke. Over tid råtner de. Høy luftfuktighet og lave temperaturer er ideelle forhold for sykdommen. Hvis temperaturen er mellom 10 og 15 °C og luftfuktigheten når 90 %, er det risiko for å utvikle sklerotinia.

For å unngå å bekjempe hvitråte er det viktig å ta forebyggende tiltak. Luk jorden regelmessig, forbered frøene før planting, og unngå å plante gresskar i samme bed. Sclerotinia foretrekker kalde og fuktige forhold, så unngå å vanne frøplantene med kaldt vann. I trebladstadiet bør planten sprayes med Bordeaux-væske. Dette vil redusere sannsynligheten for at hvitråte utvikler seg på gresskar i åpen jord.

Slik kontrollerer du bladlus på gresskar

Blant de farligste gresskarskadedyrene er bladlus, som bringes til planten av ugress. Disse små insektene kan gå ubemerket hen på bladene hvis det bare er noen få. De finnes på undersiden av bladene og er mørkegrønne. Angrepene topper seg midt på sommeren i åpen mark og om våren i drivhus. Berørte blader krøller seg når de mister saft, og til slutt dør blomstene.

Tips! Bladlus er redde for marihøner. Det anbefales å samle noen insekter og slippe dem ut på gresskarblader. Over tid vil marihønene ødelegge bladlusene. Insektene er utmerkede til å beskytte planten mot skadedyrangrep.

Behandling

For å bekjempe bladlus, bruk en malathionløsning. En konsentrasjon på 10 % er å foretrekke. Bruk 50 g av løsningen per bøtte med vann. Spray de berørte bladene med en spesiell enhet.

Forebyggende tiltak

For å forhindre at bladlus sprer seg over et område, brukes også sprøyting. Du kan lage løsningen selv ved å løse opp såpesmuler i en bøtte med vann eller dampe tørket malurt. Denne metoden er ikke bare egnet for forebygging, men kan også være en komplett behandling. Du kan bli kvitt knott ved å spraye buskene med rent vann.

Trykket vasker bort bladlusene, og de klarer ikke å klatre opp på gresskaret igjen.

Sykdomsforebygging

Gresskar kan angripes av sykdommer og skadedyr når som helst. Busker som ikke blir ordentlig stelt er spesielt utsatt. Feil vanning, lave temperaturer og fuktighet kan utløse vekst av sopp, et patogen som forårsaker mange sykdommer. Forebygging innebærer følgende tiltak:

1. Dyppløying med tilsetning av fersk gjødsel.
2. Unngå å plante i nærheten av melonavlinger.
3. Innsamling av frømateriale fra sunne avlinger.
4. Fjerning av ugress fra bedene.
5. Forhindrer for tett beplantning.
6. Før planting utendørs, behandle frøene. Vanlig kaliumpermanganat er egnet til dette formålet.
7. Inspiser avlingen regelmessig for sykdommer og skadedyr.
8. For å styrke immunforsvaret gjødsles den med jevne mellomrom. Egnet gjødsel inkluderer urea, kaliumpermanganat, borsyre eller kobbersulfat.
9. Etter høsting samles planterester opp og brennes. La aldri visne stilker og blader ligge igjen på tomten, da de kan være angrepet av skadedyr og sykdommer.

Hvis alle landbrukspraksiser følges, er det lite sannsynlig at gresskarsykdommer oppstår. Vekstskifte spiller en nøkkelrolle, og plantefrekvens er også viktig. Hvis du følger disse retningslinjene, vil avlingen belønne deg med en rikelig avling.

Bekjempelse av sykdommer

Det anbefales å behandle gresskar med naturlige remedier mot sykdommer og skadedyr. Kjemikalier brukes kun i ekstreme tilfeller. Dette gjøres for å forhindre at skadelige stoffer kommer inn i jorden. Du kan velge din favorittmetode og behandle de berørte områdene med en rekke metoder. Uansett hva du velger, vil sprøyting av planten og forebyggende tiltak bidra til å bevare frukten og nyte fruktkjøttet.