Den nederlandske hybridtomaten Ivanhoe er fortjent populær blant russiske gartnere. Denne sorten kan skryte av en rekke positive egenskaper, som verdsettes av både bønder og forbrukere. Denne tomaten anbefales for dyrking i plastdrivhus og glass- eller polykarbonatdrivhus. Det er verdt å vite om egenskapene til Ivanhoe-sorten, dens fordeler og ulemper.
Hovedkarakteristikkene til tomat
Ivanhoe F1-tomater er en tidligmoden, høyavkastende førstegenerasjons hybrid. Denne sorten blir høy og spredende, og når opptil 180 cm i drivhusforhold. Plantestilkene er sterke og fleksible, med brede, dyptvoksende røtter. Det middels tette bladverket gir god beskyttelse for frukten mot nedbør og direkte sollys. Bladene er små, tette og mørkegrønne.

Tomater modnes i store klaser på 5–7 tomater. En enkelt busk av Ivanhoe-sorten kan produsere opptil 6 klaser om gangen.
Fruktens farge endres fra lysegrønn til mørkerød etter hvert som den modnes. En gjennomsnittlig tomat veier 150–160 g. Tomatene er runde og litt avlange. Fargen er ensartet, uten grønne flekker ved bunnen av stilken. Skallet er fast og blankt, og tåler lette støt og fall fra kort avstand. Fruktkjøttet er saftig, søtt og moderat fast. Smaken er tydelig tomataktig, søt og litt syrlig.
Ivanhoe-sorten gir et ganske høyt utbytte. Under gunstige værforhold og med riktig stell gir den 10–12 kg per kvadratmeter. Høstede tomater er egnet for transport og langtidslagring. Denne egenskapen tas ofte i betraktning av gårdeiere og gartnere som dyrker Ivanhoe for salg.

Fruktene er allsidige i kulinarisk henseende. Forbrukervurderinger indikerer at tomater spises ferske, og lager deilige juicer, ketchuper, lecho og salater. Tomater hermetiseres også i glass og marineres i plast- og trefat.
Fordeler og ulemper med sorten
Beskrivelsen gitt av produsenten samsvarer fullt ut med tomatens faktiske egenskaper.
Fordelene inkluderer følgende egenskaper:
- tidlig og nesten samtidig modning av bær;
- høye avlinger gjennom hele hagesesongen;
- utmerket smak, kulinarisk allsidighet;
- upretensiøsitet overfor værforhold, toleranse for direkte sollys;
- motstand mot skadedyr, sopp- og smittsomme sykdommer;
- enkel dyrking og stell.
Når det gjelder ulempene, kan de anses som en større utfordring: i løpet av frøplantenes vekstperiode må en spesifikk temperatur og vannregime opprettholdes. Plantene trenger støtte, da fruktens vekt kan føre til at de bøyer seg og faller til bakken.

Funksjoner ved dyrking
Frøene krever ingen forbehandling, da dette allerede er gjort på fabrikken. Herding er imidlertid viktig, da plantenes levedyktighet og produktivitet avhenger av dette. Før såing må fruktbar jord klargjøres. Du kan kjøpe ferdige tabletter eller lage din egen blanding. Den er laget av humus, gammel gjødsel og torv. Frøene plantes 5–8 mm dypt og dekkes lett med jord. Vanning gjøres med en sprøyte for å forhindre at frøene vaskes bort.

Det tar 55–60 dager for frøplantene å utvikle seg fullt ut. De kan plantes i et drivhus når flere primære blader og én blomsterstand har dannet seg. Før omplanting bør frøplantene tas ut. Dette gjøres først om dagen, og deretter herdes de om kvelden.
Jorden til frøplantene tilberedes på en spesiell måte: hullene fylles med desinfisert sand, aske, kull og en humusblanding. Jorden rundt hullene behandles mot skadedyr.
Frøplantene plantes med en avstand på 40-50 cm mellom buskene og 80-100 cm mellom bedene. Støtteverktøy bør skaffes umiddelbart for å unngå å skade modne planter. Fruktsettingen begynner 98–105 dager etter at frøene er plassert i jorden.

Det er enkelt og krever lite innsats å stelle tomater. Slik gjør du det:
- luking;
- manuell innsamling av skadedyr fra frukt og blader;
- periodisk tynning av løvverk for å forbedre ventilasjon og belysning;
- regelmessig vanning med varmt og bunnfallende vann, helst om kvelden;
- påfør gjødsel minst to ganger i måneden, og veksle mellom typene;
- Sprøyting av planter med insektmidler mot fugler og insekter.
Ved å følge disse reglene og opprettholde optimal fuktighet i drivhuset kan du få friske tomater allerede i begynnelsen av sommeren.










