Beskrivelse og egenskaper ved de 15 beste potetsortene for Hviterussland

Potetsorter utviklet i Hviterussland er svært populære i alle regioner og mange land. De dyrkes til landbruksformål og til personlig forbruk. Det er utviklet sorter med forskjellige modningsperioder: tidlig, midt i sesongen og sent.

Beskrivelse og egenskaper ved potetsorter i Hviterussland

Poteter utviklet av hviterussiske oppdrettere er beregnet for dyrking i dette landet. De dyrkes til landbruksformål: de selges, brukes til dyrefôr og bearbeides til halvfabrikata. Mange varianter fra Hviterussland er også etterspurt blant gartnere i mange land og regioner.

Tidlige, midtsesongs- og sene varianter er utviklet, hver med sin egen modningsdato. Mange av disse variantene tåler tørke og vårfrost godt. Hviterussiske poteter er enkle å stelle og gir en rikelig avling.

Viktig! Jo senere sorten er, desto større er dens motstandskraft mot infeksjoner.

Fordeler og ulemper

Hviterussiske arter har mange fordeler:

• Høy fruktproduksjon.
• Selger utseende.
• Glatte kantene på potetene.
• Behagelig smak.
• Langvarig immunitet.
• Tørketoleranse.
• Lett å ta vare på.

De beste variantene

De beste og mest populære variantene av hviterussiske oppdrettere regnes som:

• Aksamit;
• Delfin;
• Skrubbe;
• Eikelund;
• Volat;
• Lyn;
• Rogneda.

De mest vellykkede variantene regnes som de ultratidlige; de ​​gir raskest og gir mulighet for to innhøstinger per sesong. Lagring av knollene krever imidlertid visse forhold: et kjølig, mørkt sted med en temperatur på 1–3 °C. Senere varianter er svært motstandsdyktige mot tørke og frost og har god holdbarhet.

Tidlige potetsorter av hviterussisk utvalg

Tidligmodne poteter modnes fullt ut 75–85 dager etter utplanting. I sørlige regioner kan de dyrkes to ganger per sesong.

Uladar

De plantes ofte i hager. Fruktene kjennetegnes av moderat koketid. Én busk produserer 11–13 knoller. Potetene er mellomstore med et gulbrunt skall. Fruktkjøttet er fast og lysegult.

Aksamit

En middels avkastende sort som gir 10–15 røtter per busk. Fruktens overflate er brun med et lysegult indre. Den har et middels stivelsesinnhold og gode kokeegenskaper. Den har utmerket smak.

Delfin

Dolphin-sorten produserer poteter med et tynt, brunt skall og en lys gul farge når de skjæres. Fruktene er runde og avlange. 15–17 knoller høstes fra en enkelt plante. Dolphin-sorten har sterk immunitet og holder på fuktigheten i tørre klimaer.

Lapis lazuli

Produserer store frukter med brunt skall. Knollene er lysegule når de skjæres. De har en behagelig smak. Dette er en ultratidlig sort. Høsting skjer 65–75 dager etter såing. Den er immun mot potetvorte. Oppbevar fruktene på et kjølig sted ved 2–4 °C, beskyttet mot sollys.

Midt-tidlige poteter

Midt-tidlige poteter kan høstes 92–100 dager etter planting. Disse variantene har moderat holdbarhet og høy avling.

Lilje

Liljen produserer mellomstore knoller med en avlang oval form. Skallet er lysebrunt og danner et lite antall grunne øyne. Fruktkjøttet er fast og gult. Potet Lileya De brukes til frysing og fritering. Kjøttet blir ikke overkokt og beholder formen.

Yanka

En høyavkastende sort som produserer 10–13 knoller per plante. Regelmessig gjødsling kan øke avlingen. Potetene er mellomstore med lysebrunt skall; når de kuttes, er de hvite med et gult skjær. Yanka tåler langvarig tørke godt og er motstandsdyktig mot vårfrost.

Skatter

En høyavkastende sort, en enkelt busk gir 16 til 20 knoller. Alle knollene er glatte, nesten identiske, runde og har lysebrunt skall. Innsiden av knollene er gul og beholder formen når de kokes. Denne sorten tåler jordfruktbarhet og produserer frukt selv i dårlig jord.

Midtsesongvarianter

Midtsesongpotetsorter gir en avling 100–105 dager etter såing.

Eikelund

Dubrava er resistent mot potetsykdommer som skorpe og potetkreft. Den produserer knallgule, runde frukter. Utbyttet er 50 tonn per hektar. Det kremete fruktkjøttet indikerer knollenes høye stivelsesinnhold. Fruktene faller fra hverandre når de kokes.

Krinitsa

Krinitsa-knollene er gulbrune i fargen og har en rund, avlang form. Sorten er resistent mot skorpe, nematoder og kreft. Gjennomsnittsavlingen er 49,5 tonn per hektar.

Fruktkjøttet er lyst og kremet i fargen og har god smak. Poteter dyrkes kommersielt og i private hager.

Volat

Volat er immun mot skorpe, kreft og nematoder. Den produserer frukt dekket med gult skall. Fruktene er runde eller ovale i formen og lysegule i tverrsnitt. De inneholder omtrent 17–20 % stivelse. Utbyttet er høyt, med 65 tonn poteter høstet per hektar.

Midt-sen potet

Midt-sent potetsorter gir en avling 112–123 dager etter utplanting. De er mer motstandsdyktige mot sykdommer og ugunstige værforhold. Fruktene til disse sortene varer til begynnelsen av den neste sesongen.

Lyn

Knollene er knallrosa, runde eller avlange. Opptil 15 frukter kan høstes fra en enkelt plante. Gjennomsnittlig avling er 52,7 tonn per hektar. Knollene har beige tverrsnitt og blir ikke svarte lenge etter skrelling. De er immune mot de vanligste potetsykdommene.

Zdabytak

Zdabutak produserer mellomstore ovale poteter. Skallet er lys burgunderfarget. Når det er skåret, er det hvitt med et rosa skjær. En hektar land gir 60 tonn poteter. Den regnes som en høytytende sort. Knollene inneholder over 20 % stivelse, og fruktene blir grøtete når de kokes. Denne sorten krever vanning.

Maksimum

Maxima produserer mellomstore røtter med brunt skall som er lysere og gulaktig når den kuttes. Den inneholder 17–20 % stivelse, noe som gjør at den mykner etter koking. Avlingen har lang holdbarhet. Buskene er motstandsdyktige mot skadedyr og sykdommer. De krever lite vedlikehold, vokser godt i dårlig jord og er tørkebestandige.

Senmodne varianter

Knollmodning skjer på den 124.-133. dagen av vegetasjonsperioden. Disse variantene har sterk immunitet.

Vesnjanka

Den produserer mellomstore til store frukter. De er dekket med et tynt, lysebrunt skall. Når roten er kuttet, er den lysegul. Vesnyanka har god holdbarhet, er motstandsdyktig mot infeksjoner og tåler tørre perioder.

Rogneda

Høye busker utvikler seg. Fruktene er store og lysebrune. Fruktkjøttet er knallgult og fast. Det beholder formen når det kokes. En unik egenskap ved denne sorten er at den kan graves opp umoden. Rogneda har utmerket holdbarhet, og fruktene beholder formen til begynnelsen av den påfølgende sesongen.

Kriterier for valg av poteter

For å velge riktige poteter for dyrking, følg følgende kriterier:

• jordsammensetningen på vekststedet;
• klimaet i regionen;
• produktivitet;
• formålet med dyrking.

Retningslinjer for potetplanting i Hviterussland

Plantingen skjer fra midten av april til midten av mai. Tidspunktet avhenger av vær og sort. Jordtemperaturen bør varmes opp til 6–8 °C i en dybde på 8–12 cm. Ved planting i april, dekk bedet med mørk plast, da nattefrost er vanlig på denne tiden.

Jorden forberedes om høsten. Det valgte området graves over, og alt ugress og steiner fjernes. Gjødsel eller mineralgjødsel med nitrogen tilsettes. Om våren graves jorden over igjen. Velg et godt opplyst sted med luftig, løs jord som ikke er utsatt for hyppig oversvømmelse.

Bed lages i parsellen, og det graves hull til frøene. I tørr jord er hullene 8–10 cm dype, og i våt og tung jord 5 cm dype. Frøene fordeles med 25–30 cm mellomrom, med 50–60 cm mellom hvert bed. Poteter plantes også i et ryggmønster. Det lages smale bed, og frøene plasseres i endene. Dette sikrer drenering av overflødig vann. Frøene begraves i jorden, og overflatejorden jevnes ut med en rive.

Videre omsorg

Poteter er en tørketålig avling. De vannes tre ganger per sesong. Tre liter vann påføres per plante. Første gang er etter at spirene har kommet opp, andre gang er når de når 20 cm, og tredje gang er to uker før innhøsting. Under tørke økes vanningsfrekvensen.

Ugress og løsning av jorden er viktig. Dette gir ekstra oksygen til knollene.

Åpning av busker gjøres for å holde på fuktigheten ved røttene. Dette øker antallet frukter og forbedrer kvaliteten. Den første apningen gjøres når toppene når 20 cm over jorden. Busken dekkes med jord til 2-3 par blader gjenstår. Den andre apningen gjøres to uker etter den første, og den tredje tre uker etter den andre. Høstingen begynner etter at toppene har gulnet og tørket, og røttene lett kan fjernes. Graving gjøres i tørt vær.