Beskrivelse av hybridagurken Ginga f1 og dyrking av avlingen ved hjelp av frøplanter

Agurken Ginga f1 tilhører en gruppe hybrider i mellomsesongen. Denne sorten ble utviklet av oppdrettere for dyrking i åpne jorder og plastdrivhus. Agurksorten Ginga ble lagt til det statlige registeret over russiske agurker i 2002. Agurker av denne typen anbefales for industriell produksjon.

Hybriden konsumeres fersk, hermetisk og syltet. Gingas transporterbarhet er gjennomsnittlig, noe som gjør den til et populært valg for forhandlere.

Tekniske data for avlingen

Egenskapene og beskrivelsen av sorten er som følger:

1. Den første agurkhøsten dukker opp på buskene 46–50 dager etter spiring. Pollinering er ikke nødvendig, og sorten i seg selv er en hunnblomstrende sort.
2. Busken blir 200–250 cm høy. Grenene har et middels antall små grønne blader. Planten produserer en rekke grupperte eggstokker.
3. Buskene kan i tillegg pollineres av bier.
4. Ginga-agurker er dekket av mørkegrønt skall over hele den sylindriske overflaten av frukten. Den har en rekke små kuler dekket av en lett lo. Agurker av denne typen er dekket av svake mørke flekker, korte hvite striper og pigger, og dårlig utviklede ribber.
5. En agurk veier fra 80 til 90 g. Lengden kan variere fra 90 til 120 mm, og diameteren er 3 cm.
6. Fruktens tette og sprø fruktkjøtt inneholder ingen store frøkamre. Ginga har ingen bitter smak.

Ifølge anmeldelser fra gartnere som dyrker denne sorten, varierer avlingen når den dyrkes i industriell skala fra 230 til 510 centner per hektar, med et salgbart avkastning på 80–90 %. På små gårder gir Ginga 3,0 til 6,0 kg frukt per busk.

Bønder legger merke til Gingas høye motstandskraft mot sykdommer som meldugg, brunflekk og agurkmosaikkvirus. Hybriden er mindre motstandsdyktig mot dunmugg og meldugg.

I Russland anbefales det å dyrke denne sorten i drivhus og plastfilmdrivhus i de sentrale regionene av landet. I Sibir og Nord-Irland kan Ginga dyrkes i oppvarmede drivhuskomplekser. I de sørlige regionene av Russland dyrkes agurker i åpen mark.

Dyrking av agurkplanter

Denne sorten sås oftest direkte i hagebed. For å sikre en garantert avling bruker bøndene imidlertid Ginga-frøplantemetoden. Etter å ha kjøpt frøene, behandles de med kaliumpermanganat i 15–20 minutter. For å øke spireevnen anbefales det å legge dem i bløt i en løsning som inneholder vekststimulerende midler i 5–6 timer.

Frøene plasseres deretter i kasser fylt med jord, etter at de har tilsatt organisk gjødsel. Etter spiring prikkes plantene opp når de har utviklet 2–3 blader. Før planting på sin permanente plass herdes frøplantene i en uke.

Unge busker plantes i godt solbelyste senger.

Før denne operasjonen løsnes jorden og humus eller råtten gjødsel tilsettes (forhold: 1 bøtte gjødsel per 1 m² bed). Før planting vannes jorden med varmt vann.

Buskene plantes 0,7–1,0 m fra hverandre. Ginga plantes oftest i bed mellom 15. og 20. april. Når frø sås direkte i jorden, arrangeres de i reir som måler 0,3 x 0,7 m. Hvert frø begraves 30–40 mm ned i jorden.

Stell av planter før frukting

Å dyrke agurker utendørs krever bruk av plastfilm for å beskytte plantene mot plutselige kuldeperioder. Ved bruk av drivhus oppnås temperaturkontroll ved å ventilere rommene.

Hvis en bonde dyrker Ginga i åpen mark, må han vanne buskene oftere, samle dem flere ganger i uken og gjødsle dem med kompleks gjødsel 3-4 ganger per sesong.

I drivhus brukes mineralblandinger, for eksempel nitroammophoska, i et forhold på 30-35 g gjødsel per 1 bøtte med varmt vann. Hvis bladgjødsel er nødvendig, bruk vandige løsninger av superfosfat og kalsiumsulfat. Urea og annen gjødsel kan også brukes.

Det anbefales å knytte grenene på buskene til et espalier. Dette vil forhindre at frukten faller ned på bakken.

Hvis agurker dyrkes utendørs, bør sideknoppene på buskene knipes av fra det første til det femte bladet på hovedstilken. Toppene på buskene knipes av over det andre bladet. Hageskadedyr bekjempes med kjemikalier.