Produsenter produserer en rekke produkter som gjør planting og stell enklere for gartnere. Vermikulitt forenkler prosessen med å dyrke frø og skaper et gunstig miljø for rotutvikling. Når du kjøper vermikulitt, er det viktig å velge riktig mineralkvalitet for bruk i åpent felt, innendørs eller drivhushage.
Beskrivelse av vermikulitt og dens varianter
Vermikulitt er et mineral med en lagdelt struktur, som fremstår som store, platelignende krystaller i brune eller gyllengule fargetoner. Det har blitt spesielt populært i plantedyrking. Vermikulitt brukes til blomster som mulch og jordlufter, og beriker plantene med gunstige mikroelementer. Vermikulitt finnes i flere varianter:
- Batavit – ikke-jern vermikulitt;
- Kobbervermikulitt inneholder noe kobber;
- istonitt er et sølvhvitt stoff;
- Lucasitt er et mineral som inneholder krom.
Kvaliteten på et mineral avhenger av regionen der det utvinnes. Vermikulitt fra Kasakhstan er egnet for dyrking av potteplanter eller dvergvekster. Mineralet fra Altai-fjellene inneholder økte mengder kalium og magnesium, noe som gjør det populært for frøspiring.
Vermikulitt fra Kolahalvøya er egnet for frøspiring. I dette tilfellet blandes den finmalte fraksjonen med torv og brukes til planting og dyrking av frø, samt rotfesting av frøplanter.
Skummet vermikulitt brukes til kommersielle formål (veggisolasjon, dekorativ gipsmørtel, fyllstoff for maling, plast, gummi).
Fysiske egenskaper og kjemiske egenskaper ved stoffet
Materialets bruk i plantedyrking skyldes dets biologiske stabilitet: det råtner ikke eller brytes ned under påvirkning av mikroorganismer, skaper ikke et gunstig miljø for gnagere eller insekter, og er nøytralt overfor syrer og alkalier. Fysiske egenskaper:
- er ikke utsatt for slitasje og har smøreegenskaper som ligner på grafitt;
- sveller når den varmes opp til en temperatur på omtrent 1000 °C, og øker i volum med 15–20 ganger;
- smelter ved 1350 °C;
- Hardhetsindeksen på den mineralogiske skalaen er 1,0–1,5.
Ta en titt Også
For planter ligger fordelen med vermikulitt i den høye absorpsjonskoeffisienten (100 g mineral absorberer 400–530 ml væske).
Fordeler og ulemper
Som alle mineraler har vermikulitt positive og negative egenskaper.
Fordeler med stoffet:
- Lang levetid. Stoffet beholder sine egenskaper i mer enn 10 år;
- ved å nøytralisere den økte surheten i jordsubstratet, skapes ugunstige forhold for utvikling av patogene sopp;
- Når fuktighet absorberes, øker ikke krystallvolumet, derfor forstyrres ikke jordens struktur;
- veksten av røtter gjennom krystalllaget fører ikke til forstyrrelse av lufttilførselen;
- På grunn av lav varmeledningsevne er unge planterøtter beskyttet mot frysing når de dekkes til for vinteren;
- ugjennomsiktig, noe som eliminerer muligheten for forsuring av jorda.
Fordelene med vermikulitt når det brukes i plantedyrking kan betraktes som ulemper i kommersielle applikasjoner: behovet for å sørge for ventilasjonshull ved installasjon av isolasjon, for vanntettingsformål er produktet spesialbehandlet for å sikre vannbeskyttelse, og dets høye kostnad.
Hensikt
Vermikulitt brukes oftest i planteproduksjon for å løsne tung jord. Som sorbent (vannakkumulator) brukes mineralet i alle typer jord. Generelt forbedrer stoffet den utskiftbare vannkapasiteten til all jord. Mineralet brukes til forskjellige formål:
- for dyrking av potteplanter ved bruk av tørr hydroponikk;
- for plantestiklinger;
- for praktisk dyrking av frøplanter.
For plantedyrking produseres mineralet i to former: finmalt eller i granulat (omtrent 1 cm i størrelse). Malt vermikulitt fremstår som et fint pulver, så det brukes ofte til frøspiring som et nøytralt substrat.
Bruksegenskaper, instruksjoner
For å spire hardføre frø, bruk gjennomvåt, finmalt vermikulitt. De viktigste stadiene i frøplantespiring.
- Knust torv blandes med malt mineral i forholdet 1:1.
- Et tynt lag av blandingen (5-7 cm tykt) legges i en plastbeholder.
- Så frøene, dekk beholderen med plastfilm og plasser den på et lyst sted, beskyttet mot trekk.
Når du tilsetter gjødsel i jorden (gjødsel, fugleskitt), anbefales det å tilsette litt vermikulitt i blandingen for å desinfisere og løsne jorden. Når du bruker dette mineralet, er det viktig å huske på noen begrensninger: ikke spred smuler eller granuler når du dyrker jordbær eller urteaktige bær, da dette øker jordens alkalitet.
Mineralet er også etterspurt for konservering av avlinger. For å effektivt konservere grønnsaker, frukt og knoller brukes trekasser der fruktene er arrangert i lag. Hvert lag med grønnsaker/frukt er dekket med granulat (2-4 cm tykt). De hygroskopiske egenskapene og lave varmeledningsevnen sikrer termisk balanse og forhindrer kilder til råte.
Forholdsregler ved arbeid
Mineralet utgjør ingen helsefare. Det er imidlertid viktig å ta noen forholdsregler når du tilsetter finmalte mineraler i potter. Finmalte mineraler frigjør en stor mengde silikatstøv når de helles i dem. Derfor anbefales det å jobbe med store mengder av mineralet i et romslig, godt ventilert, ikke-boligområde eller utendørs.
Under arbeidsprosessen er det obligatorisk å bruke personlig verneutstyr: åndedrettsvern, gummistøvler og latekshansker, vernebriller og tykke arbeidsklær.
Utløpsdato og lagringsforhold
Vermikulitt selges i papirposer. Emballasjen angir mineralfraksjon og -kvalitet, produksjonsdato og batchnummer. Posene oppbevares tørt og ventilert. Det anbefales å installere hyller for oppbevaring. Posene arrangeres på hyller i henhold til fraksjon og kvalitet.
Samtidig forhindres fuktighet, komprimering, forurensning og sprøyting av materialet. Produsenter selger vanligvis mineralet med ubegrenset holdbarhet, forutsatt at det oppbevares på et tørt sted.
Hva skal man erstatte det med
Når du velger en vermikulitt-erstatning, bør du vurdere hvilken type planter som dyrkes. For å løsne jorden i potter med kaktus og sukkulenter, tilsetter du ganske enkelt sand og en liten mengde kull. Når du dyrker fuktighetselskende planter, kan perlitt eller zeolitt tilsettes for å øke substratets vannholdende kapasitet.
Ta en titt Også
Dette naturlige mineralet brukes i plantedyrking for å forbedre jordstrukturen, bekjempe soppsykdommer og fremme full utvikling av rotsystemer. Det bør imidlertid bemerkes at dette stoffet ikke er en komplett gjødsel og ikke bør brukes som eneste næringskilde.