Når man skal så og når man skal begrave sennep som grønngjødsel, fordeler og ulemper

Sennep er et velkjent krydder som vokser i forskjellige deler av verden. Planten regnes som ganske lite krevende og tilpasser seg lett ethvert klima. Den er mye brukt i matlaging og som dyrefôr. Imidlertid har planten nylig blitt brukt til å forbedre jordkvaliteten. Når man bruker sennep som grønngjødsel, er det viktig å vite når man skal så og når man skal grave den ned.

Fordeler og ulemper med sennep når det brukes som grønngjødsel

Sennep brukes ofte som grønngjødsel for å forbedre jordsammensetningen. De viktigste fordelene med denne planten inkluderer følgende:

1. Å rydde åkre for ugress. Denne egenskapen er mest uttalt i jord som pløyes gjentatte ganger, snarere enn under naturlige forhold.
2. Uttalt plantesanitær effekt. Ertemøll og trådormer tolererer ikke denne grønngjødslingen. Den bidrar også til å bekjempe snegler.
3. Undertrykker plantesykdommer, inkludert potetskorp og bladråte. Ifølge forskning kan sennep binde jern og dermed forbedre jordkvaliteten.
4. Rask vekst av biologisk masse. Dette beriker området med verdifulle organiske forbindelser, som deretter omdannes til humus.
5. Jordstruktur. Planten har svært lange røtter – 1,5–3 meter. Når de når denne dybden, løsner og drenerer de jorden, og metter den med fuktighet og luft.
6. Mulching av jorden. Sennep regnes som en svært frostbestandig avling. Etter frost ligger den under et lag med snø, og forvandles fra grønngjødsel til mulch. Dette stoffet bidrar til å beskytte området mot de negative effektene av lave temperaturer om høsten og våren.
7. Bevaring av nitrogen i jorden. Planting av planten regnes som et pålitelig forebyggende middel mot jordutvasking.

Det er imidlertid også noen ulemper å bruke sennep som grønngjødsel:

1. Mottakelighet for visse sykdommer. Sennep tilhører Brassicaceae-familien, og er derfor utsatt for klumprote, meldugg og rust.
2. Lignifisering av stilker etter blomstring.
3. Mottakelighet for fugler. Fugler elsker å hakke på plantens frø og kan skade bær eller frukt.

Ta en titt Også

Fordeler og ulemper med bygg som grønngjødsel, bruksregler

Lese

På hvilke jordtyper brukes den?

Sennep brukes som gjødsel for jord med mangel på fosfater og nitrogen. Denne planten er i stand til å utvinne fosfater fra jorden og akkumulere dem sammen med mikro- og makronæringsstoffer.

I perioder med rask vekst konsentrerer planter store mengder nitrogen. Dette fører til intensiv nedbrytning etter at plantene er innlemmet i jorden, og metter den aktivt med verdifulle elementer.

Denne grønngjødselavlingen viser god spireevne i jord med en pH på 4,2–8,2. Avlingen er imidlertid direkte relatert til jordtype. Planten trives i torv-, sand- og chernozemjord, som er preget av en svak eller nøytral pH.

Hvilke avlinger og når kan plantes etter det?

Sennep kan plantes før du dyrker følgende avlinger:

• nattskjermer – tomater, paprika, auberginer, poteter;
• meloner – meloner og vannmeloner;
• korn;
• Cucurbitaceae – squash, agurker, gresskar;
• belgfrukter;
• hvitløk.

Unngå imidlertid å plante korsblomstrende planter, spesielt kål, etter sennep. Grønngjødsel og grønnsaksveksten tilhører samme familie og vil derfor være utsatt for de samme sykdommene. Dette vil påvirke avlingen negativt.

Når og hvordan plante riktig

Når du planter, er det viktig å følge visse retningslinjer. Såing kan gjøres på forskjellige tidspunkter.

Vi sår om våren

Vårplanting bør begynne sent i mars, en måned før planting av hovedavlingene. Planting kan gjøres i områder med grønnsaksdyrking, blomsterbed eller blomsterhager.

I dette tilfellet anbefales det å gjøre følgende:

1. Forbered jorden. Vanligvis er det tilstrekkelig å løsne jorden med en kultivator.
2. Plant frøene. Dette kan gjøres tilfeldig eller i rader. Såmengden per 100 kvadratmeter er 200–300 gram.
3. Harv bedene. Dette vil bidra til å begrave frøene i jorden.

Ta en titt Også

Hvilke grønngjødseltyper er best for avsyrering av jord, hvordan velge dem og såtidspunkter

Lese

Såing om sommeren

Om sommeren anbefales det å plante grønngjødsel i områder som hviler etter hovedavlingene. Sennep bør imidlertid ikke plantes i nærheten av andre medlemmer av Brassicaceae-familien. Gjennomsnittlig såmengde ved bredspreding er 3–4 gram per kvadratmeter.

Høstplanting

Sennep kan også plantes om høsten. Denne metoden har flere fordeler:

1. Beskytter jord mot vind, frysing og bortvasking av smeltevann.
2. Løsne jorden.
3. Overføring av makronæringsstoffer fra dype lag til jordoverflaten og økning av dens fruktbarhet.
4. Metning av jorden med nitrogen og andre verdifulle stoffer.

For høstplanting anbefales det å gjøre følgende:

• rydd området for ugress og gjenværende topper;
• tilsett humus eller dolomittmel;
• forberede jorden - på dette stadiet dyrkes og harves den;
• så sennepsfrø;
• plante frøene i jorden.

Unngå å plante frøene for dypt når du sår. Ellers vil spireprosessen gå betydelig saktere. Dette er uønsket når tiden er begrenset. Umiddelbart etter planting bør bedene vannes grundig.

Etterfølgende stell er vanligvis ikke nødvendig. Klipping er vanligvis ikke nødvendig ved planting om høsten. Om nødvendig kan det gjenværende plantematerialet graves opp om våren etter at snøen har smeltet.

Pleiefunksjoner

Sennepsspirer dukker opp bokstavelig talt 3–4 dager etter planting ved temperaturer på 10 grader Celsius. Plantens utvikling avtar imidlertid deretter. Det tar omtrent en måned før planten har okkupert området helt. Blomsterknopper dukker opp først etter 5 uker.

For å sikre riktig vekst og utvikling trenger planten regelmessig vanning. Minst én gang i uken anbefales. Bruk en bøtte med vann per kvadratmeter. Grav inn grønngjødselen før blomstene dukker opp.

Klippetider

Grønngjødsel bør klippes før blomstene dukker opp – på dette tidspunktet er den 15–20 centimeter høy. Hvis du ikke gjør det raskt, risikerer du å gjøre stilkene og bladstilkene alvorlig grovere. Dette vil føre til at grønnsakene bearbeides mye saktere.

Ta en titt Også

Når skal man så vikke som grønngjødsel, til hvilke avlinger og hvordan man bruker den, dyrking

Lese

Dessuten trekker sennep ut mange verdifulle næringsstoffer fra jorden under blomstringen. Som et resultat gir den ingen fordeler for hagen. Hvis sennep får selvså, vil den forvandles fra en nyttig grønngjødsel til et farlig ugress.

For å gi jorden næringsstoffer bør sennepsbed graves over. Den grønne massen kan innlemmes i jorden ved hjelp av forskjellige metoder, inkludert en traktor eller en vanlig spade. Vann jorden én gang i uken i tørt vær. Dette vil bidra til å fremskynde nedbrytningen av grønnsakene i jorden. Påfør to bøtter med vann per kvadratmeter.

For å fremskynde nedbrytningen av sennepsblader, er det verdt å bruke spesielle produkter. En av de mest effektive er "Baikal EM-1".

Vanlige feil

Når man dyrker sennep som grønngjødsel, gjør mange gartnere følgende feil:

1. Ikke vann planten etter planting. Sennep regnes som en fuktighetselskende avling, så det er viktig å unngå at jorden tørker ut. For å sikre riktig vekst krever den moderat, men jevn vanning.
2. De harver ikke hagen etter såing. Som et resultat spres frøene av vinden eller spises av fugler.
3. Sennep sås på samme sted som reddiker eller kål. Disse plantene regnes som beslektede, så det er forbudt å plante dem ved siden av hverandre. Dette øker risikoen for spredning av sykdommer og skadedyr.
4. Avlingen slås for sent. Grønngjødselavlinger må høstes før frøene modnes. Ellers vil planten bli et ugress.
5. Sennep plantes for tett eller for tynt. Gjennomsnittlig sennepsmengde er 200–300 gram per 100 kvadratmeter. Det er viktig å fordele frøene jevnt for å unngå tomme flekker.

Sennep er en effektiv grønngjødsel som bidrar til å løsne jorden, berike den med næringsstoffer og fjerne ugress. For å oppnå de ønskede resultatene er det viktig å følge plante- og stellretningslinjene nøye.